| Nedlastbare filer: |  |  |
| Kildekode |
Manuskriptbeskrivelse til Fru Inger til Østeraad, 1. versjon
skrevet av Tone Modalsli
Det finnes ikke noe egenhendig manuskript, men sufflørbok (manuskript 1) og rollehefter (manuskript 2) fra Det norske Theater i Bergen, med egenhendige notater og rettelser. Sufflørboken og rolleheftene ble brukt ved førsteoppførelsen 2. januar 1855. Rolleheftene blir ikke fullstendig beskrevet.
1. TARKUIB NT280
Ikke-egenhendig sufflørbok fra Det norske Theater i Bergen. Ett bind, paginert 3–270. På s. [1]: «Fru Inger til Østeraad. / Historisk Drama / i / fem Akter.»
INNHOLD OG GENETISK STATUS.
Forsatsbladets rectoside: tittelen; s. [1] tittelside; s. [2] «Personerne», Ibsen har i venstre marg angitt førsteoppførelsens rollebesetning i forkortet form, de fire første av disse navnene er radert bort; s. 3–270 skuespillets tekst (fullstendig), med Ibsens egenhendige rettelser. Det finnes også rettelser i andre hender samt en rekke strykninger, se Hender og skrift. På s. [271] og på innsiden av bakpermen står det noen tall, på innsiden av bakpermen også sufflørens navn (Ludvig August Hundevadt) tre ganger, samt ordet «Souffleur». På forsatsbladets rectoside er det festet en strimmel med maskinskrevet tekst, «Ibsens rettelser i søfflørboken [sic] til ‹Fru Inger til Østeraad›». Manuskriptet ble benyttet som sufflørbok ved Ibsens oppførelse av stykket ved Det norske Theater i Bergen i 1855, jf. sufflørens påtegning. Det kan ikke utelukkes at boken i likhet med rolleheftene (manuskript 2) kan ha vært benyttet ved senere oppførelser, men det er ikke mulig å påvise om noen av endringene kan være foretatt da.
DATERING.
Manuskriptet må være skrevet senhøstes 1854. Stykket ble trolig antatt til oppførelse i oktober. Skriveren er 7. desember lønnet for avskrift av to eksemplarer av stykket (UBB Ms. 230b/7).
MENGDE, STRUKTUR OG REKKEFØLGE.
Manuskriptet består av 136 blad i ett bind, fra tredje side paginert 2–270 av hovedhånden; siste blad er upaginert. Siste side er blank, alle andre sider er beskrevne. På s. 193 og 195 finnes innlimte lapper med Ibsens egenhendige tekst som erstatter overstrøken tekst på selve siden. Lappen på s. 193 er beskrevet på begge sider, den andre bare på rectosiden. Lappene kan opprinnelig ha tilhørt samme stykke papir, der lappen på s. 195 utgjorde øvre del; de er limt inn med oblater på innbrett langs ryggfalsen og skjuler ikke tekst. Lappene måler 171 × 102 mmAlle mål er bredde × høyde, målt midt på siden (bind måles midt på forpermen). Lappenes mål inkluderer ikke innbretten. (s. 193), 168 × 98 mm (s. 195). Bindet måler ca. 180 × 215 mm. Ryggen er i brunt skinn. Permene har overtrekkspapir marmorert i brunt og rødt. Forsatspapiret er gulaktig med bunn- og kjedelinjer og vannmerke (for lite til å kunne identifiseres). Det er intet bakre forsatsblad. Innsiden av både for- og bakpermen har fem merker etter innlimingsoblater. Bokblokken er heftet på tre bånd med gulaktig heftetråd. Forpermen har en påklistret navneetikett.
TILSTAND.
Bindet er slitt. Ryggen er forsterket øverst og nederst med sort limbånd. Bokblokken er beskåret med tap av øverste del av noen sidetall. Det finnes noen tilfeller av blekksmitte ved røde understrekninger, samt noen skrukker, misfarving, flekker og mindre rifter. De to lappenes sider er til dels ujevne, som etter bruk av papirkniv e.l.
PAPIR.
Papiret er gulaktig. Siden måler 174 × 211 mm. Papiret i de to lappene er hvitere og tynnere enn i bokblokken.
SKRIVEREDSKAP OG -STOFF.
Manuskriptet er skrevet med blekk. Skriftbildet er mørkebrunt (gjelder både hovedhånden og Ibsens skrift). På s. 110–256 er tekst (i hovedhånden) som ikke er replikker, streket under med rødt blekk. Mange strykninger, understrekninger, rettelser o.a. er utført med blyant, til dels grov.
HENDER OG SKRIFT.
1. Knud Knudsen: Manuskriptet er omhyggelig skrevet av Knud Knudsen. At skriften er hans, fremgår av brev fra ham til bestyrelsen for Det norske Theater 15. og 21. desember 1854 (UBB Ms. 230b/44f 75 og 80), undertegnet Knud Knudsen. I brevet 15. desember gjengir han et brev han har mottatt. Der tiltales han som «Her. Rolleskriver Knudsen». Han skriver usedvanlig forseggjort og tydelig, og har foruten denne sufflørboken skrevet en sufflørbok (NBO Ms.4° 1107) og rollehefter (TarkUiB NT238r) til Kjæmpehøien 1854, tre sufflørbøker (TarkUiB NT348, NBO TS ark A2 505a, BOB hBI) og noen rollehefter (TarkUiB NT348r) til Gildet paa Solhoug 1856, to sufflørbøker (NBO Ms.4° 1108 og 923) og ett rollehefte (TarkUiB NT344r) til Olaf Liljekrans 1857, samt et manuskript til Ibsens «Lidt om Kjæmpeviserne» (UBiT Ms Oct. 367). Hans hånd finnes også i andre arkivalier fra Det norske Theater, bl.a. sporadisk i perioden 1853–57 i kopiboken 1850–60 (UBB Ms. 230b/3a). Ifølge teaterets regnskapsprotokoller fra 1850 til 12. november 1857 (UBB Ms. 230b/4–9) er Knudsen / K. Knudsen gjentatte ganger betalt for «Rolleskrivn.», «Skrivearbeide», «Skriveri» o.l., første gang 21. juni 1853. Det finnes ingen andre personer ved navn Knudsen i disse protokollene. Han har selv ført inn i kopiboken en udatert «Instrux for Hr. Knudsen» som billettselger under teaterets turné til Trondheim i 1856. Ifølge regnskapsboken for Trondheimsbesøket (UBB Ms. 230b/17) er han lønnet for skrivearbeid og har fått gratiale. Det har ellers ikke vært mulig å identifisere ham nærmere.Det finnes flere ved dette navn i kirkebøkene i Bergen i det aktuelle tidsrom. Fotografen Knud Knudsens (1832–1915) håndskrift ligner ikke (hans håndskrevne protokoll 1862–64 i UBB, Billedsamlingen, antas å være egenhendig og er i så fall det eldste kjente eksempel på hans håndskrift), og det er heller ikke kjent at han skulle ha utført arbeid for teateret. Han har brukt et system av understrekninger i tekst som ikke er replikker; systemet er mindre konsekvent gjennomført på s. 110–256, der strekene er i rødt blekk. Han har satt pyntestrek på tittelbladet og skillestrek etter aktene. Han synes bare å ha benyttet blekk.
2. Henrik Ibsen: Ibsen har utført en rekke rettelser og tilføyelser, med blekk og med blyant. Skriften er høyrehellende; på de innskutte lappene meget omhyggelig, i rettelser ellers dels omhyggelig, dels mer skjødesløs, bl.a. er rettelser av en viss lengde gjerne skjødesløst skrevet (med blekk s. 107, med blyant bl.a. s. 166, 178, 188). På s. 11 har han tilføyd tekst langsetter venstre marg. På s. [2] har han angitt rollebesetningen, se Innhold og genetisk status. Tallene på s. [271] og på innsiden av bakpermen kan være skrevet av ham. Når rettelser gjelder få bokstaver, er det vanskelig å avgjøre om en rettelse er egenhendig, likedan ved streker og tegn.
3. Ludvig August Hundevadt: Han har skrevet navnet sitt på innsiden av bakpermen; ordet «Souffleur» samme sted samt «Ende paa Tredie Act» på s. 165 er trolig også skrevet av ham, alt dette i delvis utvisket blyant. Han kan videre ha skrevet noen rettelser/tilføyelser med blekk, delvis i gotisk skrift, på s. 211 og 212. Hundevadt (født 1818) var sufflør ved Det norske Theater i Bergen etter 1850 (Jensson 1981, 79). Hans gotiske håndskrift finnes i brev fra ham til bestyrelsen for Det norske Theater 23. januar og 11. september 1856 (UBB Ms. 230b/44h 4 og 43). Det kan tenkes at det er han som har skrevet «P» (kan stå for Pause) med blyant i margen før aktslutt (s. 60, 109, 165, 219 og 269), jf. beskrivelsen av sufflørboken TarkUiB NT348 i innledningen til Gildet paa Solhoug 1856, under Manuskriptbeskrivelse.
4. Andre: Det finnes noen rettelser i andre hender, samt mange strykninger, særlig i annen, fjerde og femte akt. Mange av disse er skjødesløst utført med grov blyant. Det er ikke mulig å fastslå antallet hender eller å identifisere dem. Tittelen på forsatsbladet er skrevet av en hånd som trolig ikke finnes andre steder i manuskriptet. Boken kan, som rolleheftene (manuskript 2), ha vært benyttet til senere fremførelser, og det lar seg ikke gjøre å påvise hvilke strykninger osv. som kan være utført i forbindelse med disse.
STEMPEL OG KATALOGSIGNATUR.
Selskabet for Bergens Teaterhistories ex libris, med Bergens Teatermuseums stempel, er innlimt på innsiden av forpermen. Forsatsbladets rectoside er stemplet «Teaterarkivet, Universitetet i Bergen». Over tittelen på navneetiketten står tallet 280. På tittelsiden står trolig «No. 280», så vidt lesbart under kraftig overstrykning. På ryggen er lapper med gjeldende katalogsignatur limt på oppe og nede. Den øverste er eldst, på den står også tallet 19.
PROVENIENS.
Manuskriptet tilhører De kulturhistoriske samlinger, Bergen Museum, Universitetet i Bergen, og er deponert i Teaterarkivet, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie.
2. TARKUIB NT280R
Ti rollehefter.
Rolleheftene er knyttet til oppførelsen på Det norske Theater i Bergen i januar 1855. På heftene har Ibsen skrevet skuespillerens navn og dato for utlevering (10., 12. og 16. desember 1854), samt sitt eget navn (på fru Ingers hefte bare skuespillerens navn). Heftene må være skrevet ut før Ibsen foretok rettelsene på de innlimte lappene i sufflørboken (manuskript 1); lappenes tekst er senere skrevet til med blyant som innskudd i Niels Lykkes og Olaf Skaktavls hefter. Heftene har rettelser, og det kan ikke utelukkes at enkelte av disse er Ibsens egenhendige. Stikkprøver viser at noen strykninger svarer til strykninger i sufflørboken, men forholdet er ikke entydig. Heftene har også påskrifter fra senere oppførelser, samt noen rettelser som kan stamme fra disse oppførelsene.
TILSTAND.
Heftene er til dels svært slitt og har skader. For fru Ingers rolle mangler tittelblad.
HENDER.
1. Jacob Prom: Alle heftene (bortsett fra «En Soldat») er trolig skrevet av ham. Prom (1831–65) var skuespiller ved Det norske Theater 1851–63 (Jensson 1981, 137). Hans håndskrift finnes bl.a. i brev fra ham til bestyrelsen for Det norske Theater 21. desember 1854 (UBB Ms. 230b/45). Han ble lønnet for rolleskrivning 9. desember 1854 (UBB Ms. 230b/7).
2. Andreas Isachsen: Heftet «En Soldat» er trolig skrevet av ham. Isachsen (1829–1903) var skuespiller ved Det norske Theater i Bergen 1852–58 (Jensson 1981, 83). Hans latinske håndskrift finnes bl.a. i rollehefter til stykket Regentens Datter fra 1854 (TarkUiB NT264r); i brev til bestyrelsen for Det norske Theater 19. november 1854 (UBB Ms. 230b/1b) nevner han at han har skrevet rollehefter til dette stykket. Han ble lønnet for rolleskrivning 27. oktober, 4. november og 2. desember 1854 (UBB Ms. 230b/7).
3. Johannes Brun: Han har ført inn Ibsens rettede tekst i Olaf Skaktavls hefte. Brun (1832–90) var skuespiller ved Det norske Theater 1850–57 (Jensson 1981, 32); han spilte Olaf Skaktavls rolle ved oppførelsen i 1855. Hans håndskrift finnes bl.a. i brev fra ham til bestyrelsen for Det norske Theater 24. januar 1856 (UBB Ms. 230b/44h 8).
PROVENIENS.
Heftene tilhører De kulturhistoriske samlinger, Bergen Museum, Universitetet i Bergen, og er deponert i Teaterarkivet, Institutt for kulturstudier og kunsthistorie.
